|
|
|
NESTE
ARRANGEMENT:
Se oppslagstavlene
|
|
Opplysninger
om Kolonihageforbundet |
Hvem
er vi?
Kolonihage
- meningsfylt fritid
De
første kolonihagene vi i dag kjenner til, daterer seg
tilbake til den sene middelalderen. Det ble anlagt det vi
i dag vil kalle dyrkningsparseller for fattigfolket rundt
bymurene i det sentrale Europa.
Disse
skulle ikke bare sørge for kostholdet, men også
gi arbeiderne en meningsfull fritid og bidra til at folk holdt
seg unna vertshuset.
|
Helsebringende fritid og rekreasjon i sosialt fellesskap.
|
I Norge har det i mange
århundre eksistert dyrkningsparseller. De lokale dyrkningsparsellene
rundt byene har uten tvil betydd mye for byenes befolkning
gjennom historien. De har hatt stor betydning ikke bare for
befolkningens overlevelsesmuligheter, helse og sosial standard,
men også gitt herskerne strategisk sikkerhet for forsyninger
i urolige tider.
|
Gammel
kolonihagehytte på Sogn i Oslo.
|
Kolonihagene spilte utvilsomt
en viktig rolle for kosthold og fysisk helse for kolonistene
gjennom forrige århundre.
Det er nok hevet over
enhver tvil at hagene var redningen for mange gjennom to kriger
og trange kår etter disse.
|
Det er ca 2000 medlemmer
av Norsk Kolonihageforbund (NKHF) her i landet ( 2001). Av
disse er det nær 1050 kolonihageparseller i Oslo. Kolonihager
er et byfenomen og skal ligge midt i sentrale byområder.
I Europa er det for øvrig
ca 3 millioner kolonihageparseller. I Sverige er det ca 36
tusen og i Danmark ca 60 tusen parselleiere.
Formålsparagraf
|
Formål:
I vedtektene for Norsk Kolonihageforbund, vedtatt i november 2000
står det innledningsvis:
§2:
«Forbundet skal arbeide for å fremme koloni- hagesaken,
og oppnå økt forståelse for koloni- hagenes
betydning i en helhetlig bypolitikk. Hagene skal bidra til bedre
oppvekstvilkår for barn og øke livskvaliteten for
voksne.
|
Fra
Etterstad kolonihager en vinterdag.
|
De skal være
grønne lunger og levende parker for sine omgivelser».
Norsk Kolonihageforbund
ble stiftet den 13. september 1927 i Trondheim og kan derfor
feire 75 års jubileum i 2002. Medlemmer i Norsk Kolonihageforbund
består av kolonister i medlemshagene eller som direktemedlemmer.
I dag er det i alt 13 Hager
som er medlemmer spredt rundt om i landet fordelt på Sør-,
Østlandet og i Trøndelag. Totalt har Forbundet
2000 medlemmer og de arbeider aktivt for at de resterende 15
hager skal bli medlemmer.
Det er i tillegg et mål
å arbeide for a etablere flere hager fordelt rundt omkring
i landet.
Norsk Kolonihageforbund
har landsmøter, hvor viktige prioriteringer og vedtak
blir fattet. Et overordnet mål for forbundet er at kolonihagenes
eksistens blir lovregulert
for all fremtid.
|
Fritidsaktiviteter
Fritidsaktiviteter:
Kolonihageoppholdet er ikke bare begrenset til sommerhalvåret.
De fleste kolonihager har dannet særlag, disse aktiviserer
medlemmene innenfor en rekke aktiviteter:
|
Helsebringende fritid og rekreasjon i koloni-
og parsellhagenes sosiale fellesskap.
|
bridgeklubber, dameforeninger, ungdomsgrupper,
pensjonistgrupper, skytterlag osv. Disse gruppene holder gjerne
sine aktiviteter også i vinterhalvåret, i kolonihagens
eget forsamlingslokale.
Andre
aktiviteter som finnes rundt om i noen av hagene:
- Barnas
dag
- Sommerfester
- Hobbyklubber
som selger egenproduksjon på for eksempel julemarked
- Loppemarked
Utekafé på søndager - her lager noen
kaffe og vafler, og det blir et sosialt treff for kolonistene
og alle som går en tur forbi
|
Høstmarked
på Sogn
har vært en
aktivitet som har samlet mange kolonister for å bidra
til salg av hagens produkter foredlet på ulike måter.
I over en måned
før høstmarkedet, foregår safting og sylting
rundt om i de ulike hyttene, samt at vi samles på kjøkkenet
i forsarnlingshuset og tar vare på gamle tradisjoner.
|
|
Her lages saft, syltetøy
og mye annet spennende. Her er det noe å lære for
de aller fleste. Bildet til under viser noen av produktene som
blir solgt.
|
Hva
kan vi tilby?
Som
kolonist:
Kolonistene opplever et nært
nabofellesskap og tilbud om en rekke aktiviteter. Aktivitetene
er forskjellig fra de ulike hagene, men alle har det til
felles at det er kolonistene selv som tar initiativet.
|
Parselleiere
på Holmlia
|
Aktivitetene
varierer også med hensyn til om en skal sitte inne
og samle seg om noen aktiviteter eller om det innebærer
å dra på fellesutflukter av en eller annen form.
Som
nabo:
Kolonihagene
skal være til glede og nytte også for befolkningen
rundt hagene. Naboer knyttet til Kolonihagene er selvskrevne
som turgjester i det som må karakteriseres som åpne
parker eller grønne lunger.
Hagene
er åpne og muligheten for å spasere innenfor
hageporten er en selvsagt rett både naboer og andre
kan benytte seg av i perioden mellom april og oktober, som
er Hagens botid. Naboene kan etter eget forgodtbefinnende
ta del i de aktiviteter som den enkelte hage arranger. Spesielt
populært er søndagskafeen.
Mange ønsker
å bo sentralt i byen, og samtidig være i kontakt
med naturen og se at det spirer og gror. I 1992 arrangerte
FN en konferanse for miljø og utvikling, som bragte
begrepet «Agenda 21» inn i den politiske dagligtale.
Agenda 21 krever at
det skal utarbeides handlingsplaner lokalt og sentralt for
det 21 århundre. Handlingsplanen skal nedfelle tiltak
for å fremme aktiviteter mot fornuftig bruk av naturens
ressurser og for å sikre livsgrunnlaget for fremtidens
generasjoner.
Ved et aktivt engasjement
kam kolonistene bevare og forbedre det miljø vi er
satt til å forvalte. Fremtidens kolonihager vil utarbeide
lokale agendaer for å sikre miljøet og ha en
tydelig miljøprofil, basert på konkrete tiltak
i hver enkelt hage.
|
Verdigrunnlaget
Kolonihagene
representerer en grønn organisasjon, med vekt på
stell av grønnsaker og hagevekster. I kolonihagene
kan barn oppleve å leke uten fare for å bli
påkjørt og de kan daglig oppleve å
leke fritt og ha gress mellom tærne.
|
Idyll i kolonihagen!
|
Kolonihagene
ønsker å gi byfolk et grønt areal
hvor det er fritt for alle å spasere og nyte de
fine hagene. Kolonihagene forurenser ikke, og man er opptatt
av å dyrke frukt og grønnsaker på en
miljøvennlig måte.
Kolonihagene
skal være et tilbud for mennesker bosatt i sentrale
byområder. Hensikten er å tilby byfolk en
liten hageflekk og et sosialt fellesskap. Det er et viktig
prinsipp at prisnivået på parsellene holdes
på et lavt nivå. Søkere som bor i rekkehus
eller egne villaer blir ikke prioritert. Alle hagene ønsker
spesielt barnefamilier velkommen for å kunne tilby
barn å leke i et grønt og bilfritt miljø.
I
løpet av de siste ca. 40 årene har kolonihagenes
rolle i samfunnet blitt vesentlig endret. Kolonihagene
er ikke lengre nødvendig for livsoppholdet. Det
er mer penger blant folk og de aller fleste har mat i
overflod. Mange vil også være enig i at det
er individualismen og egeninteressene som er i fokus.
Ord
som solidaritet og likeverd er fremmedord for mange og
ses på som gammeldagse og unyttige begreper. Kolonihagebevegelsen
ønsker å være en motkraft mot denne
utviklingen ved å ha miljø og sosialt fellesskap
som ledetråder.
|
|
Kolonihagebevegelsen
legger vekt på de miljøvennlige sidene av
hagebruk, men er i første rekke en kulturell og
sosial bevegelse i samfunnet.
Kolonihagene
holder folk friske lengre. Spesielt mange eldre mennesker
har kolonihagelivet som den eneste muligheten til å
kunne bevege seg utenfor døren og kjenne på
frisk luft og få naboen i tale.
|
Ved
å glede seg og se frem til kolonihagelivets gleder,
gjør at mange eldre lettere klarer å komme
gjennom isolasjonen som de mørke vintermånedene
innebærer. Konsekvensen av dette er at de er lengre
friske og de holder seg utenom sykehjemmskøene.
Det
sosiale aspektet og det at naboen snakker med deg og bryr
seg om deg, innebærer at flere mennesker har et
sted hvor de kan føle et fellesskap.
Det
å sitte sammen under et epletre en sen sommerkveld,
er det vi kaller å oppleve den ekte «kolonihageånden».
På denne måten blir kolonihagene helsebot
for mange mennesker og kanskje et av de viktigste helsefremmende
tiltak i dagens samfunn.
(Artikkelen
er tidligere publisert på Norsk kolonihageforbunds
hjemmeside)
|
|
|