|
Opplysninger
om Kolonihageforbundet |
Hvem
er vi?
Kolonihage
- meningsfylt fritid
De
første kolonihagene vi i dag kjenner til, daterer
seg tilbake til den sene middelalderen. Det ble anlagt
det vi i dag vil kalle dyrkningsparseller for fattigfolket
rundt bymurene i det sentrale Europa.
Disse
skulle ikke bare sørge for kostholdet, men også
gi arbeiderne en meningsfull fritid og bidra til at folk
holdt seg unna vertshuset.
|
Helsebringende fritid og rekreasjon i sosialt fellesskap.
|
I Norge har det i
mange århundre eksistert dyrkningsparseller. De
lokale dyrkningsparsellene rundt byene har uten tvil betydd
mye for byenes befolkning gjennom historien. De har hatt
stor betydning ikke bare for befolkningens overlevelsesmuligheter,
helse og sosial standard, men også gitt herskerne
strategisk sikkerhet for forsyninger i urolige tider.
|
Gammel
kolonihagehytte på Sogn i Oslo.
|
Kolonihagene spilte
utvilsomt en viktig rolle for kosthold og fysisk helse
for kolonistene gjennom forrige århundre.
Det er nok hevet over
enhver tvil at hagene var redningen for mange gjennom
to kriger og trange kår etter disse.
|
Det er ca 2000 medlemmer
av Norsk Kolonihageforbund (NKHF) her i landet ( 2001).
Av disse er det nær 1050 kolonihageparseller i Oslo.
Kolonihager er et byfenomen og skal ligge midt i sentrale
byområder.
I Europa er det for
øvrig ca 3 millioner kolonihageparseller. I Sverige
er det ca 36 tusen og i Danmark ca 60 tusen parselleiere.
Formålsparagraf
|
Formål:
I vedtektene for Norsk Kolonihageforbund, vedtatt i november
2000 står det innledningsvis:
§2:
«Forbundet skal arbeide for å fremme koloni-
hagesaken, og oppnå økt forståelse for
koloni- hagenes betydning i en helhetlig bypolitikk. Hagene
skal bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og øke
livskvaliteten for voksne.
|
Fra
Etterstad kolonihager en vinterdag.
|
De skal
være grønne lunger og levende parker for sine
omgivelser».
Norsk Kolonihageforbund
ble stiftet den 13. september 1927 i Trondheim og kan derfor
feire 75 års jubileum i 2002. Medlemmer i Norsk Kolonihageforbund
består av kolonister i medlemshagene eller som direktemedlemmer.
I dag er det i alt 13
Hager som er medlemmer spredt rundt om i landet fordelt
på Sør-, Østlandet og i Trøndelag.
Totalt har Forbundet 2000 medlemmer og de arbeider aktivt
for at de resterende 15 hager skal bli medlemmer.
Det er i tillegg et
mål å arbeide for a etablere flere hager fordelt
rundt omkring i landet.
Norsk Kolonihageforbund
har landsmøter, hvor viktige prioriteringer og vedtak
blir fattet. Et overordnet mål for forbundet er at
kolonihagenes eksistens blir lovregulert
for all fremtid.
|
Fritidsaktiviteter
Fritidsaktiviteter:
Kolonihageoppholdet er ikke bare begrenset til sommerhalvåret.
De fleste kolonihager har dannet særlag, disse aktiviserer
medlemmene innenfor en rekke aktiviteter:
|
Helsebringende fritid og rekreasjon i koloni-
og parsellhagenes sosiale fellesskap.
|
bridgeklubber, dameforeninger,
ungdomsgrupper, pensjonistgrupper, skytterlag osv. Disse
gruppene holder gjerne sine aktiviteter også i vinterhalvåret,
i kolonihagens eget forsamlingslokale.
Andre
aktiviteter som finnes rundt om i noen av hagene:
- Barnas
dag
- Sommerfester
- Hobbyklubber
som selger egenproduksjon på for eksempel julemarked
- Loppemarked
Utekafé på søndager - her lager
noen kaffe og vafler, og det blir et sosialt treff for
kolonistene og alle som går en tur forbi
|
Høstmarked
på Sogn
har vært
en aktivitet som har samlet mange kolonister for å
bidra til salg av hagens produkter foredlet på ulike
måter.
I over en måned
før høstmarkedet, foregår safting
og sylting rundt om i de ulike hyttene, samt at vi samles
på kjøkkenet i forsarnlingshuset og tar vare
på gamle tradisjoner.
|
|
Her lages saft, syltetøy
og mye annet spennende. Her er det noe å lære
for de aller fleste. Bildet til under viser noen av produktene
som blir solgt.
|
Hva
kan vi tilby?
Som
kolonist:
Kolonistene opplever et nært
nabofellesskap og tilbud om en rekke aktiviteter. Aktivitetene
er forskjellig fra de ulike hagene, men alle har det
til felles at det er kolonistene selv som tar initiativet.
|
Parselleiere
på Holmlia
|
Aktivitetene
varierer også med hensyn til om en skal sitte
inne og samle seg om noen aktiviteter eller om det innebærer
å dra på fellesutflukter av en eller annen
form.
Som
nabo:
Kolonihagene
skal være til glede og nytte også for befolkningen
rundt hagene. Naboer knyttet til Kolonihagene er selvskrevne
som turgjester i det som må karakteriseres som
åpne parker eller grønne lunger.
Hagene
er åpne og muligheten for å spasere innenfor
hageporten er en selvsagt rett både naboer og
andre kan benytte seg av i perioden mellom april og
oktober, som er Hagens botid. Naboene kan etter eget
forgodtbefinnende ta del i de aktiviteter som den enkelte
hage arranger. Spesielt populært er søndagskafeen.
Mange ønsker
å bo sentralt i byen, og samtidig være i
kontakt med naturen og se at det spirer og gror. I 1992
arrangerte FN en konferanse for miljø og utvikling,
som bragte begrepet «Agenda 21» inn i den
politiske dagligtale.
Agenda 21 krever
at det skal utarbeides handlingsplaner lokalt og sentralt
for det 21 århundre. Handlingsplanen skal nedfelle
tiltak for å fremme aktiviteter mot fornuftig
bruk av naturens ressurser og for å sikre livsgrunnlaget
for fremtidens generasjoner.
Ved et aktivt engasjement
kam kolonistene bevare og forbedre det miljø
vi er satt til å forvalte. Fremtidens kolonihager
vil utarbeide lokale agendaer for å sikre miljøet
og ha en tydelig miljøprofil, basert på
konkrete tiltak i hver enkelt hage.
|
Verdigrunnlaget
Kolonihagene
representerer en grønn organisasjon, med vekt
på stell av grønnsaker og hagevekster.
I kolonihagene kan barn oppleve å leke uten
fare for å bli påkjørt og de kan
daglig oppleve å leke fritt og ha gress mellom
tærne.
|
Idyll i kolonihagen!
|
Kolonihagene
ønsker å gi byfolk et grønt areal
hvor det er fritt for alle å spasere og nyte
de fine hagene. Kolonihagene forurenser ikke, og man
er opptatt av å dyrke frukt og grønnsaker
på en miljøvennlig måte.
Kolonihagene
skal være et tilbud for mennesker bosatt i sentrale
byområder. Hensikten er å tilby byfolk
en liten hageflekk og et sosialt fellesskap. Det er
et viktig prinsipp at prisnivået på parsellene
holdes på et lavt nivå. Søkere
som bor i rekkehus eller egne villaer blir ikke prioritert.
Alle hagene ønsker spesielt barnefamilier velkommen
for å kunne tilby barn å leke i et grønt
og bilfritt miljø.
I løpet av de siste ca. 40 årene har
kolonihagenes rolle i samfunnet blitt vesentlig endret.
Kolonihagene er ikke lengre nødvendig for livsoppholdet.
Det er mer penger blant folk og de aller fleste har
mat i overflod. Mange vil også være enig
i at det er individualismen og egeninteressene som
er i fokus.
Ord
som solidaritet og likeverd er fremmedord for mange
og ses på som gammeldagse og unyttige begreper.
Kolonihagebevegelsen ønsker å være
en motkraft mot denne utviklingen ved å ha miljø
og sosialt fellesskap som ledetråder.
|
|
Kolonihagebevegelsen
legger vekt på de miljøvennlige sidene
av hagebruk, men er i første rekke en kulturell
og sosial bevegelse i samfunnet.
Kolonihagene
holder folk friske lengre. Spesielt mange eldre mennesker
har kolonihagelivet som den eneste muligheten til
å kunne bevege seg utenfor døren og kjenne
på frisk luft og få naboen i tale.
|
Ved
å glede seg og se frem til kolonihagelivets
gleder, gjør at mange eldre lettere klarer
å komme gjennom isolasjonen som de mørke
vintermånedene innebærer. Konsekvensen
av dette er at de er lengre friske og de holder seg
utenom sykehjemmskøene.
Det
sosiale aspektet og det at naboen snakker med deg
og bryr seg om deg, innebærer at flere mennesker
har et sted hvor de kan føle et fellesskap.
Det
å sitte sammen under et epletre en sen sommerkveld,
er det vi kaller å oppleve den ekte «kolonihageånden».
På denne måten blir kolonihagene helsebot
for mange mennesker og kanskje et av de viktigste
helsefremmende tiltak i dagens samfunn.
(Artikkelen
er tidligere publisert på Norsk kolonihageforbunds
hjemmeside)
|
|
|