Solvang,
jeg elsker deg
Solvang, jeg elsker deg, du
er min lykke.
Min sol på hverdagsvei, frihetens smykke.
Du byr meg kjærlighet, vennskap til neste.
Alt som gir livet fred, får grobunn, feste.
:/: Rundt om i hage grend,
trofaste kvinner menn,
samles om deg vår venn
Solvang, mitt Solvang :/:
Du tar mitt barn i fang og med det leker.
En barnesjel i sang, mot det du peker.
Du taler eventyr, så skjønt - fortrolig
og inn til lykken flyr, du småens bolig.
:/: Her blir han sterk og stor,
støtte for far og mor.
Stem opp i samlet kor:
Solvang, mitt Solvang :/:
En mor som sliten er, du giver
styrke.
Og, røde rosenskjær får kinn ved yrke.
Her ser vi himlen fritt, glemt er vårt fengsel,
mens minnet slumrer blidt om by og trengsel.
:/: I duft fra rosenblad
styrket av solens bad
synger vi fri og glad:
Solvang, mitt Solvang :/:
Du tenner ild i barm, stråler
fra øye,
så Gude-buen varm for pilen bøye.
Du åpner syn for to, de vil deg lønne
i kjærlighet og tro i minner skjønne.
:/:Herinn blant blomsters
prakt
sluttes der samholds - pakt
hjerte mot hjerte lagt.
Solvang og hjemmet :/:
|
Tekst: Otto Mørck
Melodi: Santa Lucia
|